BLAT i Hamn - August 2013

Foto (nesten alt): Lars Reistad            BLAT i Blesen
Hensikten med turen var å gjøre video-opptak til musikk-videoen for "Blesen".
(det ble gjennomført, og et par versjoner av video'en er produsert!)

Men, før vi kom så langt, så måtte vi igjennom en strevsom biltur fra Rotvoll,  med første stopp på Holm

Turen gikk veldig greit, og neste stopp var innkjøp av forsyninger. På Rema'n i Brønnøysund kunne både Tony og Bjørn finne det meste av det de hadde på handlelistene

Ting tyder på at de faktisk hadde mer enn det som sto på listene. Og at det ble litt handling "ad hoc". God plass i en XC70, men når den egentlig var full før vi handlet, så.............

 Kort stopp på brenneriet ble det også. Lokal kaffe må man ha.

 Greit å vente litt på ferja når været er slik. (Bildet kunne vært brukt i ferjeselskapets brosjyrer: "Vi kommer sikkert/ kanskje etterhvert, i mellomtiden kan dere helt gratis nyte den vakre naturen på Helgeland" Hilsen TTS)

Vel fremme var det bare å begynne å tære på matforrådet. (Når man handler inn for en uke, og det skal spises på 2-3 dager, så er det ingen tid å miste)

Det ble likevel tid til litt spilling også. (gamle trubadurer funker nok best når det er tilgang på god mat og drikke!)


Og en liten sigg i ny og ne.


Men som sagt, her skal det spises!


Studio light! Litt duppeditter må man ha, om man så er på den ytterste nakne ø.
(vi var jo ikke det, mer på den innerste godt kledde ø)


Trommiser skal nå alltid mekke litt ekstra. Da er det godt at et finnes gaffa!
(Mulig at Lars'ern likevel ikke var fornøyd med tilgangen på mat for her prøver han tydeligvis å "gaffe i seg"!)


Noe er det i allefall som mangler ham, her går det helt i ball med hvilke instrument som skal slåes på.
Trommer Lars, trommer. Ikke bassgitar!


Men endelig ble det nå mat igjen.
Tony syntes det var litt "bal" med baconsteiking, så når han først var i gang, så gikk hele ukesrasjonen med i ett måltid. (greit med alt som er unnagjort!)


Så var det på tide å se seg om i skjærgården. Ser ikke ut til at propellen på Sonja's båt har mulighet for å nå ned i sjøen, så vi får nok ta løs "Blesen".

B&T ser ut til å være rimelig fornøyd med forholdene. Selv for en som er vant med Mjøsa, må vel dette ansees som blankstille.

Kapt'n har en plan. Vi har jo "kjendislokasjoner" i fleng og første stopp

Må jo bli "Himmelblå". Eller "Ølvingen" (med tjukk l - ikke Øl-vingen), som det heter lokalt

Og der var det heldigvis mat å få. (hadde selvsagt ikke tatt med noe fra eget forråd!)

Før Tony benyttet anledningen til å ta en prat med noen av de fastboende. (Men, selv om han er fra gokk, så skjønte han ikke et kvekk!!)

Så da droppet vi pratinga, og heller bare beundret de lokale "bade-Anne'ne". Uten (hørbare) kommentarer!

"Kystens største dagbok" måtte jo også besøkes. Og treffer man rett med flo'a, så får man en vassetur mellom litj-Esøya og Esøya for samme pris.

Tøffe tak, så en "pust" i bakken er helt på sin plass.

Og "noen" var fresk nok til å ta et sjøbad når vi endelig var kommet tilbake til Hamn.

Så ble det tid for mer spelling

Men tid til å trekke litt "frisk" luft har man uansett.

Så var det etterhvert kvelden, også i Hamn

Da er det slutt på årets sesong for "Blesen", og den skal få komme på land å tørke litt før vinteren setter inn.

Med Tony som "vinsjmotor", gikk det rimelig greit å få skuta opp på hengeren.

Og med hengeren hektet på "Fabbrica Italiana Automobili Torino" (eller FIAT, som det vanligvis kalles) gikk det som vanlig veldig greit å få ekvipasjen på land.


Litt ferskvann gjør seg både for henger og båt. Men den som tror at sjøvann lar seg spyle av, tar grundig feil. Den som kunne benyttet rust til noe fornuftig, hadde hatt et meget sterkt "materiale" for hånden. (det eneste det duger til er vel å fjerne gammelt ræl?)

Jam-session på bassengkanten. (Bassenget sikret for anledningen!)

Whispering for skarptromme og Strat!

Vimpelen fires, og det er "Time to go home"

Men en siste runde med "freskluft" på anneksterassen, det har vi selvsagt tid til.


Hjemturen gikk via Brønnøysund, hvor det heldigvis var mat å få!!

Før vi kjørte ombord på Nordkapp for å bli fraktet hjem til Trøndelagen.

Like greet, for finværet hadde vi tydeligvis brukt opp.

Egentlig en ganske grei måte å "kjøre" hjem på. Selv om det tar litt lengre tid enn med egntransport

Alle mann, og kjøretøy berget godt på turen, og ihht ETA var vi i Trondheim tidsnok til å kunne møte på jobb til "vanlig" tid.


Takk for turen!


Etter oppfordring fra Kristin:
Her er den originale versjonen, innspilt i Hamn:



Og her er en versjon som ble mekket etter hjemkost til Trondheim.
(En litt annerledes versjon av melodien, og nå med sang)

Sommer 2013

En ny farsott har inntatt den ellers så fredfylte og "idrettsforskånede" øya på Helgeland.
Det hele startet med en kjøpes-kurv fra Intersport, og det kan vel ikke gjøre noen skade?

Men, snart hadde det dukket opp to kurver til, og frisbee-golfen hadde slått røtter også her i Hamn.
(selv om disse to kanskje ligner mer på "sjur-reir")
Det vi ikke skjønte var at dette var et fremmed-element, som ikke hører naturlig hjemme på Helgeland. Og det skulle få sine konsekvenser!

Naturen på Helgeland har mye å by på. og i vår arroganse/ ignoranse ser vi på det meste som pynt laget for oss mennesker.

Men der tar vi skammelig feil. Dyrelivet, og spesielt fuglelivet, har en helt annen funksjon. Det er å passe på at vi ikke bruker, og utsetter naturen for mer enn de synes er fornuftig. I alle fall innenfor deres toleransegrense. Vi er så heldige å få se disse vakre skapningene ganske ofte, men det vi ikke er klar over, er at de har et nettverk som observerer oss hele tiden.
Vi snakker om at storebror ser deg, og det er helt riktig. Men, vi tenker da på myndigheter og dess like. Det er feil! Storebror som ser oss er naturen selv.


Den som har møtt denne karen i hekketida, vet at den ikke har mye respekt for oss, og sier klart i fra når den mener vi er på steder vi ikke burde vært.

Og hvis dere tenker dere litt om så skjønner dere at de samarbeider.
Denne typen er det ganske mye av. Grunnen er at de har oppgaven med å følge med oss på forholdsvis nært hold, og det krever selvsagt flere ressurser enn for eksempel de som følger med fra "ørne-perspektiv".


Mens denne arten, som vi ser litt sjeldnere, har i oppgave å sjekke ut inngripen vi gjør i fjæra og deromkring. (ryktet vil ha det til at den faktisk kan gå til angrep på kaistolper o.l. men det er nok å trekke det for langt)

Her har "næroppsynet" oppdaget en av komponentene vi har brukt for å lage frisbee-golf-kurv.

Og når vi ser på aggressitiviteten deres, så burde vi forstått at dette er et element de ikke vil akseptere.

Og her er enda et tilfelle hvor disse kystens flyvende naturvoktere har gått til direkte angrep på noe de mener ikke bør være i naturen her på Helgeland. De har en fantastisk uegennyttig og selvoppofrende måte å sluke alt uønsket materie på.

Og vi tror kanskje at vi er utenfor rekkevidde hvis vi holder oss til våre små kunstige vanndammer.

Og at fuglene ikke klarer å følge med på hva vi gjør hvis vi bare holder oss nedi disse betonghullene.
Ikke akkurat kamuflasjefarge på denne ringen heller. så den bør du kvitte deg med Matheo!

Smart trekk. La søstra di få låne den. 

Men, det hjelper så lite, for naturen har voktere i alle størrelser, former og funksjoner.
Dette ser forresten ut til å være en Buttsnutefrosk. Eller Rana Temporaria som den heter på latin. 
Det må vel bety noe sånt som midlertidig ranværing? 
Så frosken har altså fire stadier: egg, rumpetroll (larve), frosk og til slutt, ranværing?

Uansett så kan dere bare gi opp å gjemme dere for naturen. 

Nei jeg tror ikke det vil hjelpe å late som om man er i slekt med dykkand. (eller hva Matheo her forsøker på)
Og å stille med "angry bird T-skjorte" vil helt sikkert bare provosere.

Da tror jeg heller Mia er inne på noe. Prinsesse-tiara vil jeg tro at Kongeørnen i hvert fall vil sette pris på. (Men t-skjorten er kanske heller ikke her det smarteste valget!)

Denne aktiviteten er en etterkommer etter en så "landlig" aktivitet som å kaste bjeller på gjerde.
Så det blir kanskje akseptert? Men, skulle jeg ta feil, så ser jeg ikke bort ifra at stormåsen klarer å "herpe til" stigespillet også, hvis de mener det er et fremmedelement. De ødelegger ofte ved å svekke materialet, slik at vi til slutt tror at vi har ødelagt det selv!

Men, når naturen synes vi blir vel aktive og synes vi bør roe oss ned, så har den også en mer ikke-aggressiv løsning. Da sørger den for å tilføre sjølufta ingredienser som gjør at epifysen utskiller ekstra mye melatonin. På små mennesker har dette en nærmest umiddelbar effekt


På litt mer utvokste mennesker tar prosessen litt lengre tid. Her ser vi at Kristin har blitt påvirket, og at melatoninen har begynt å virke. Selv om hun fortsatt er våken, er prosessen kommet så langt at hun faktisk ikke er i stand til å sitte oppreist i sofaen.

Men, det finnes faktisk en slags vaksine. Denne bør inntas daglig når man befinner seg i sjønære områder. Og det bør helst være drikke med opphav(!) fra kyst/ øysamfunn.
I dette tilfellet har Unni funnet noe som stammer fra øya Cuba, nemlig Mojito.
Og Hamnøya har visst sin egen variant, den kan vi kanskje kalle "Luz de la luna"?

Som alle vet, så påvirker melatonin "nucleus suprachiasmaticus", og vi kan oppleve problemer med å se forskjell på natt og dag. Her kan den tidligere nevnte vaksinen virke begge veier, alt etter styrke/ mengde forhold

Vi har også sett eksempler på at det kan føre til en del ufrivillige gester (nei, jeg sa ikke gjester!).
Her har Sonja helt mistet styringen på høyre hånd, som tydeligvis synes det er morsomt å "peke nese"
Forresten, så kan dette være en gåte,; Hva heter den kjente gården i Harstad?

Her har fotografen klart å illustrere natt/ dag problematikken. Det er altså temmelig mørkt ute, selv om sola er oppe! Er det da natt eller dag, morgen eller kveld?


Ikke nok med at den voksne ungdommen blir straffet for våre påfunn, her har også den yngre ungdommen, i dette tilfellet Ina, fått et lite anfall av "geste-tics".
Eller er hun i ferd med å si natt på tegnspråk? Det betyr i så fall at hennes nucleus suprachiasmaticus fortsatt har en funksjonsrest.


Er man fotograf, så er man fotograf. Da er man mer interessert i estetikk enn "geste-tic". Så for å redusere risikoen for "geste-tic", så fant Ina det fornuftig å ta bilde av hver time i døgnet, for så å se igjennom alle, om og om og om igjen, og om igjen, for slik å trene opp nucleus suprachiasmaticus, slik at hun klarer å holde rede på døgnrytmen, selv ved overproduksjon av melatonin.
Ikke det at ikke Ina har forsøkt med "sjøluft-vaksine", men selv om Catalonia har kystlinje, så er nok Cava'en produsert for langt inni landet til å ha effekt på sjøluften på Helgeland! Skjærgårdspils derimot!

Dette ser litt foruroligende ut. Kan det være at naturen har senket vannstanden for at gråhegra skal få tilgang til foten av kaistolpene? Nei vi kan vel ikke bli straffet så hardt, bare for noen frisbee-golf-kurver??


Amerikanere er kanskje heller ikke noe naturlig element i Hamn?
Nå var jo vi som hadde invitert dem, men slike smålige hensyn tar ikke naturen.

Amerikanere finner vi jo mange steder i verden, men naturen syntes tydeligvis ikke at de har noe på Helgeland å gjøre? Her tok moder jord i bruk en ganske enkel passiv-aggressiv metode. For som vi vet, så er ikke amerikanerene veldig gode til å håndtere motgang, så her var det nok å gjøre stien ekstra bratt, og lang. Ja selv i nedoverbakke møtte de motgang.
(Tror ikke de kommer til å slite noe mer på Helgelandsnaturen etter denne "naturopplevelsen"!)

Å sitte på kaikanten og gjøre ingenting, er det tydeligvis tradisjon for på Helgeland, så det reagerer ikke naturen på i det hele tatt.

Traktor hører selvfølgelig hjemme også på Helgeland, uansett størrelse. Så Mr. John Deere er fullt ut akseptert.

Men så var det frisbee-golfen. Er det at kurvene ser ut som "sjur-reir", og diskene som fyker rundt som skadeskutte kråker (dog med fine farger) som provoserer, eller er det noe annet?

Jeg tror vi prøver ett år til, så får vi se om naturen påfører oss flere skavanker av typen geste-tics, eller om frisbee-golf etter hvert kan bli akseptert også av naturen på Helgeland.


Svar på Sonja's gåte